Vi må skape for å ha noe å fordele ! 

29.01.2018

Av Elisabeth Holvik. En Norsk Elon Musk ville enten solgt ideen når den var i ferd med å bli en suksess, eller flyttet ut av landet for å unngå formueskatten ! 

Når selv Frankrike avvikler formuesskatten på næringsvirksomhet, vil Norge være nesten alene om å ha en formuesskatt på eierskap. 

I en verden der det er lett å flytte både personer, gode ideer og kapital, vil denne særnorske skatten gi mindre til fordeling. Hvis en nystartet bedrift ser ut til å bli en kjempesuksess, så øker den forventede verdien av selskapet. Et godt eksempel er Tesla, som i dag verdsettes til over 50 mrd. dollar, selv om selskapet ikke tjener penger og ikke deler ut utbytte. Grunderen, Elon Musk, eier 20 prosent av selskapet. Om han hadde bodd i Norge måtte han betalt 800 millioner kroner hvert år i formuesskatt, fra et eierskap i et selskap som ikke betaler utbytte. Den eneste realistiske måten å hente inn et så stort beløp er å gradvis selge ut aksjer og dermed få redusert eierandelen av selskapet. I Norge skattlegges eieren av selskapet som om fremtidig inntjening og verdi av selskapet er garantert. Men å utvikle ny teknologi er langt fra en garantert suksess.

En Norsk Elon Musk ville enten solgt ideen når den var i ferd med å bli en suksess, eller flyttet ut av landet for å unngå formuesskatten. De som blir de største taperne, er de som kunne ha fått en av de mange arbeidsplassene som kunne blitt skapt i Norge.

Hindrer investeringer i norske arbeidsplasser.  

Tenk deg for enkelthets skyld at Norske Skog var eid av to personer, en bosatt i Norge og en i et land uten formuesskatt på næringsvirksomhet som feks. Sverige, Danmark, Tyskland, Finnland, Italia, Polen, UK, USA og nå snart også Frankrike om Macron får det som han vil. Norske Skog har de siste årene gått med underskudd, men har likevel hatt en betydelig børsverdi. Den norske eieren har derfor hvert år måtte betale formuesskatt på sitt eierskap i Norske Skog, noe den utenlandske slipper. Med svake resultater har ikke Norske Skog betalt ut utbytte siden 2006. I alle år har altså den eieren som er bosatt i Norge enten måtte tære på andre sparepenger, låne penger for å betale skatteregningen, melde flytting eller gradvis selge seg ned i selskapet. Når krisen er stor nok, kommer ønsket om at staten går inn som eier for å trygge arbeidsplassene.

Et skattesystem bør utformes slik at det stimulerer til høyest mulig aktivitet, utvikling av bedrifter, teknologi og sysselsetting. Men hvorfor brukes ikke den samme argumentasjon om å trygge norske arbeidsplasser når eierskapet er privat og norsk ?

Vi må skape for å fordele. 

Formuesskatt fra næringsvirksomhet utgjør 7,5 mrd. kroner. Det dekker 0,6 prosent av statens årlige utgifter på 1300 mrd. kroner. Fra andre områder argumenteres det for at det vi vil ha mindre av, som flyreiser og dieselbiler, må få høyere skatt. Likeså må det vi vil ha mer av, som elbiler, få skattelette. Den samme logikk må gjelde når temaet er å utvikle ny teknologi, skape bedrifter og trygge arbeidsplasser.

Beregninger fra Frankrike viser at tapet av skatteinntekter fra utflyttede bedriftseiere er større enn det en fikk inn i formuesskatt. I tillegg kommer tap av arbeidsplasser, pluss skatteinntekter fra dem som hadde fått jobb i selskapene og de positive ringvirkninger det gir om de hadde blitt værende i Frankrike. Erfaringer fra våre naboland, som jo har avviklet denne skatten, bør hentes frem for å danne grunnlag for en ny debatt om formuesskatten på bedrifter. 

Uten de store oljeinntektene vil vi bli mer like våre naboland og da bør vi også ha de samme rammevilkår som dem for vårt eget næringsliv.

Verdier må først skapes - så fordeles